Norge dømt for menneskerettsbrudd – artikel av Asle Hansen, Dagbladet 10 sept 2019

Trude knuste Norge i Strasbourg

Norge hadde ikke rett til å adoptere bort sønnen hennes til fosterforeldre, mener Menneskerettsdomstolen.

EMD-STORM MOT NORGE: Her er saken som startet Menneskerettsdomstolens hardkjør mot Norge. Se bildene fra Strasbourg. Video: Siv Johanne Seglem og Asle Hansen

STRASBOURG (Dagbladet): Norge har krenket Trudes og hennes barns rettigheter, ifølge en fersk dom fra Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD).

Det har 13 av 17 EMD-dommere bestemt for kort tid siden. Dagbladet er på plass og kommer med reaksjoner på dommen fortløpende. Blant landene som gikk for frifinnelse var norge, Danmark og Finland får Dagbladet opplyst.

Da barnevernet i 2012 overbeviste det norske rettsapparatet om at Trudes sønn skulle adopteres bort til fosterforeldre, hadde den unge mora allerede fått et nytt barn som hun fikk beholde omsorgen for.

I dag lever Trude sammen med ektemann og deres to felles barn, en gutt og ei jente.

Eldstesønnen har hun ikke sett siden han var tre år gammel. Det er mer enn sju år siden.

Staten har altså vurdert at Trude er god nok mor for to av sine tre barn.

– Vanskelig sak

Som Dagbladet tidligere har omtalt, er Regjeringsadvokatens generelle syn at dette er en vanskelig sak, som ble grundig prøvet for norske domstoler i flere runder mellom 2008 og 2012.

– Det som nå skal prøves for EMD er siste fase, som endte med en dom i 2012 som slo fast at det klart ville være til barnets beste at fosterforeldrene fikk adoptere ham, uttalte regjeringsadvokat Fredrik Sejersted etter rettslig høring i saken i Strasbourg i fjor høst.

Norge ber Strasbourg ligge unna i betent adopsjonssak

Norge ber Strasbourg ligge unna i betent adopsjonssak

– Spørsmålet er om dette er brudd på grunnleggende menneskerettigheter. Det mener staten bestemt at det ikke er. Tvert imot har både barnevernet og norske domstoler samvittighetsfullt søkt å ivareta hensynet til barnets beste, slik de er forpliktet til, både etter norsk lov, etter FNs barnekonvensjon og etter EMK.

Regjeringsadvokaten anmoder Menneskerettsdomstolen om å holde seg unna det de anser som rene norske anliggender.

– Dette er en faktisk bevisvurdering som EMD etter vårt syn ikke er i posisjon til å overprøve, og som må legges til grunn ved vurderingen av om EMK artikkel 8 er respektert, sa Sejersted høringen.

Storkammeret

17. oktober 2018 ble tvangsadopsjonssaken behandlet i EMDs storkammer.

Det skjedde etter anke over dommen i EMDs førsteinstans, hvor Norge ble frikjent med knappest mulig margin og under skarp dissens – av fire mot tre dommere – i november 2017.

Daværende norske EMD-dommer, Erik Møse, var blant de fire som stemte for frifinnelse av Norge.

TRØST: Trude får trøst av sin mor under høringen i EMDs storkammer i oktober 2018. Foto: Siv Johanne Seglem
TRØST: Trude får trøst av sin mor under høringen i EMDs storkammer i oktober 2018. Foto: Siv Johanne Seglem

At saken havnet i Storkammeret, hører til sjeldenhetene. Bare unntaksvis åpner EMD for ankebehandling der.

EMDs pressetjeneste opplyser Dagbladet om at domstolen avsa 1014 dommer i 2018. Blant disse ble bare 14 dommer avsagt i Storkammeret.

Foran Storkammerets 17 dommere tegnet Trudes franske advokat, Gregory Tuan Dit Dieudonne, et svært negativt bilde av norsk barnevern.

– Barnevernet har ofte vage begrunnelser for å ta barn ut av en familie. De viser gjerne til risiko for framtidige problemer. Og hva er «manglende foreldreferdigheter»? Det er ullent. Når er barn er tatt ut av familien, får foreldrene svært få samvær med sine barn. Gjerne et par timer noen få ganger i året. Det går ut over tilknytningen mellom barn og foreldre, og er til hinder for tilbakeføring, sier den franske advokaten.

Dommerne, som er fra Georgia, Hellas, Ukraina, Island, Italia, Malta, Tsjekkia, Liechtenstein, Armenia, Luxembourg, Andorra, Slovakia, Finland, Ungarn, Danmark, Litauen og Norge, voterte over utfallet allerede 27. mai.

26 saker

For familien handler saken først og fremst om at de er hindret fra all kontakt med en sønn, en bror og et barnebarn. For både den norske stat og andre barnevernsforeldre kan utfallet av denne saken få stor betydning.

Saken er så viktig at EMD, i påvente av denne dommen, har lagt behandlingen av flere liknende norske barnevernssaker på is.

Og dem er det blitt mange av.

I begynnelsen av juli brakte Dagbladet nyheten om at Menneskerettsdomstolen har sluppet 16 nye, norske barnevernssaker gjennom det trange nåløyet.

Totalt har EMD på relativt kort tid tatt hele 26 barnevernssaker til behandling.

Sjokkangrep mot norsk barnevern

Sjokkangrep mot norsk barnevern

Norske barnevernssaker har ved noen få anledninger tidligere også vært til prøving i EMD, men med saken til Trude, som slapp inn i EMD 1. desember 2015, startet en bølge fra EMD som fremdeles skyller over norsk barnevern.

Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) er rådgiver for myndighetene i menneskerettsspørsmål.

NIM mener det er all grunn til å ta på alvor at det de siste åra er så mange norske barnevernssaker til behandling i EMD.

«Dette er et historisk høyt og oppsiktsvekkende antall saker. Til sammenlikning hadde EMD per utgangen av 2018 bare avsagt 47 dommer mot Norge totalt. EMD har ikke tidligere kommunisert så mange saker mot Norge om samme tema», skriver NIM i sitt høringssvar til regjeringens forslag om ny barnevernslov.

Kan forandre norsk praksis

Dekan på Juridisk falkultet ved Universitetet i Bergen og ekspert på såkalte artikkel-8-saker (retten til privat- og familieliv), Karl Harald Søvig, har tidligere uttalt til Dagbladet at dersom Norge blir felt for krenkelse av menneskerettighetene i Trudes sak, så vil det framtvinge en norsk gjennomgang av adopsjonsfeltet.

For tvangsadopsjon er blitt mer vanlig i Norge.

Tall fra fylkesnemndene viser at det mellom 2011 og 2016 ble fattet 289 vedtak om tvangsadopsjon i Norge. Mens det i 2011 ble fattet 25 vedtak om tvangsadopsjon, ble det i 2016 fattet 60 slike vedtak, et nivå det har ligget på de siste åra.

Norges institusjon for menneskerettigheter utelukker heller ikke at Trudes sak og andre adopsjonssaker som er tatt til behandling i EMD kan endre norsk adopsjonspraksis:

«NIM legger til grunn at departementet revurderer om det er behov for justering i vilkårene for adopsjon når dom fra storkammeret foreligger», heter det i NIMs høringsuttalelse om ny barnevernslov.

En sentral påstand i saken er at babyen hennes hadde et vekttap etter fødsel som barnevernet mente Trude ikke innså alvoret i.

Det ble hevdet at gutten var så underernært at det kunne stå om livet.

Objektive dokumenter i saken, tyder på noe annet, som Dagbladet satte søkelys på 9. april i år.

Barnevernet hevdet det sto om babyens liv. Papirene viser noe annet

Barnevernet hevdet det sto om babyens liv. Papirene viser noe annet

15. oktober 2018, to dager før sakens ble behandlet i EMDs storkammer, avslørte Dagbladet at det hadde oppstått et venninneliknende forhold mellom barnevernets saksbehandler og fostermora som senere ble adoptivmor for Trudes eldste sønn.

Trudes franske advokat la avisartikkelen fram for de 17 storkammerdommerne som bevis.

Stor oppmerksomhet

Trudes tvangsadopsjonssak har fått stor oppmerksomhet også utenfor Norges landegrenser. Mens Italia, Storbritannia og Danmark aktivt har støttet Norge i saken, er det fire nasjoner som har intervenert i saken til støtte for den norske mora.

Disse er Belgia, Bulgaria, Slovakia og Tsjekkia.

– At land intervenerer for og imot viser at det er interesse for saken, sier regjeringsadvokat Fredrik Sejersted.

– Hvor vanlig er det at land intervenerer på vegne av privat part, som i denne saken?

– Det er nokså vanlig at land intervenerer på rettslige tolkningsspørsmål, men da gjerne til støtte for andre land. At land intervenerer på vegne av privat part, mot et land, er ganske uvanlig. Det viser litt av temperaturen i denne saken. Dette er en kjempeviktig sak. Utfallet kan bli viktig for jussen så vel som for saken, sier regjeringsadvokaten.

Stiller spørsmål ved barnevernets opptreden da gutt ble adoptert bort: - Et tett forhold. Venninnestil

Stiller spørsmål ved barnevernets opptreden da gutt ble adoptert bort– Et tett forhold. Venninnestil

DAGBLADET PLUSS